Selvmord er ikke svaret!
I denne teksten skal jeg snakke litt om hvem Lene Marlin er og litt om hvordan livet hennes har vært. Jeg skal også forklare årsakene bak hennes selvmordstanker og generelt litt om hva selvmordstanker er. Til slutt skal jeg fortelle hva jeg mener bør gjøres dersom man har slike tanker.

Lene Marlin er en kjent sanger og låtskriver. Hun ble oppdaget da hun var fjorten år og siden da har hun blitt kjent over hele verden. “Hun har vunnet mange priser, tjent penger og toppet lister …” For oss kan det virke som om hun har “opplevd de fleste ungdommers store drøm…,” men egentlig har hun følt seg veldig ensom og “den ensomheten var helt jævlig” sier Lene Marlin.

I september 2014, publiserte aftenposten en kronikk hvor Lene Marlin forklarte ærlig om den vanskelige perioden i sitt liv, der hun hadde bestemt seg for å gjøre slutt på alt. I denne kronikken skrev artisten om ting hun aldri trodde hun skulle nevne offentlig. Hun skrev om tomheten og presset hun følte og litt om selvmordstankene hun hadde hatt. I kronikken sier Lene “Jeg lever med det hver dag og kommer til å bære det med meg for resten av livet. Så da kan jeg like godt si det høyt: At jeg prøvde å ta mitt eget liv…”

Selvmordstanker oppstår generelt på grunn av depresjon, angst og følelsesmessige kriser slik som skuffelser i hverdagen, tap av nære personer eller andre alvorlige problemer. I Lenes tilfelle hadde hun dårlig selvtillit. “Jeg følte at jeg ikke passet inn. Jeg følte meg rar og annerledes.” I dette sitatet kommer det tydelig frem at Lene hadde dårlig selvtillit. I tillegg til selvtillitsproblemer hadde Lene angst også. Angst er en følelse av frykt eller sterkt ubehag. Angst kan være et tegn på at man har levd med for mye stress og belastninger over lang tid, noe som Lene har gjort. “Jeg var et sted i tyveårene der jeg lå på et iskaldt kjøkkengulv, oppløst i tårer og svak i kroppen. Vet ikke hvor mange timer det gikk…” “Jeg skrev avskjedsbrev, overraskende kald og rolig. Jeg ville virkelig dø den natten.” I disse to sitatene kommer det tydelig frem at Lene var deprimert og at hun hadde angst.

Lene marlin hadde egentlig aldri lyst til å dø. Hun ville bare at lidelsen hennes skulle ende. Grunnen til at Lene Marlin hadde selvmordstanker var fordi hun “ikke fikset det konstante presset” lenger. Hun følte seg veldig ensom og tom og hun ville ikke fortsette å føle slik. Det var da Lene bestemte seg for å gjøre seg selv lykkelig, og “Det innebar å ta valg som virket helt fjernt for folk rundt seg.” Men en dag skjønte Lene at det gikk for langt og at hun måtte stoppe. I begynnelsen var hun usikker på hvordan hun skulle leve livet sitt, men etterhvert fant hun ut hvordan hun ikke skulle leve livet sitt. “Og dette er jo noe å være takknemlig for,” sier Lene Marlin.

I kronikken skrev Lene Marlin at alt ble bedre til slutt. Men av og til får Lene noen tilbakeblikk fra tidligere hendelser. Når hun har disse tilbakeblikkene føler hun seg fanget og får panikk og pustevansker, men etter en stund blir alt mye bedre. Lene Marlin forklarte at dette skjer fordi hun aldri kommer til å bli helt ferdig med problemet hennes, siden det er blitt en del av henne. Men Lene har nå innsett at “man ikke kan endre på fortiden. Men man kan endre på hvordan man velger å leve med den.”

Alt i alt mener jeg at det er viktig å oppsøke hjelp dersom man ikke har det greit. Det er viktig å gi noen en sjanse til å hjelpe, i stedet for å sitte alene med tankene inne i seg selv. Når man sitter alene med tankene er det vanskeligere å tenke i nye baner. Men når man snakker med et annet menneske, er det lettere å se at det finnes håp og andre mulige løsninger. Så hvis du som leser dette ikke har det så godt akkurat nå, og ikke helt ser hvordan livet noen gang kan bli bedre. Til deg sier Lene Marlin “Vær så snill, hold ut litt til! Tro meg, Det er verdt det!”

Post Author: admin